Historisk tilbakeblikk
75år
1928 - 2003
"Før i tida" som vi seier, langt tilbake, var folk nødt
til å klare seg sjøl både med klær og annet utstyr. Det var utstyr både
ute og inne som folk måtte lage. Kunnskapene gjekk i arv fra generasjon
til generasjon. Men så tok industrien over mange av produksjonene og
godt var vel det, for en slapp mye av slitet og varene ble billigere.
Men samtidig begynte de gamle fine husflidteknikkene å gå i glemmeboka.
Det var kanskje denne utviklingen som ga opptakten til at Mållaget i
Flekkefjord i 1928 tok kontakt med Christiansand Husflidforening for å
skaffe lærer til et kurs i veving. Lærer ble Anna Homme.
Som et
resultat av dette vevkurset ble Flekkefjord Husflidslag startet 20 juni samme
år. Gustav Selstad ble første formann. Med seg i styret fikk han:
Ingvald Seland, Gunnvor Ildstad, Lina Drangsholt og Serena Seland.
I de første årene arrangerte laget vevkurs og sykurs. Disse var på
dagtid og strakk seg over to til tre mnd. Lærere ble gjerne skaffet
utenbys fra. Disse, ser det ut til fra protokollen, er det en vil kalle
vandrelærere. De reiste rundt og holdt kurs på to - tre mnd. på
hver plass i distriktet. Flekkefjord Husflidslag ga også tilskudd
til vevkurs i de nærmeste kommunene. Den første tida hadde vevkursene en
omflakkende tilværelse, men mange kurs ble holdt i Anzehuset og
Bondeheimen der de fikk gratis lokaler pga. det nære samarbeidet mellom
Mållaget og Husflidslaget.
I 1947 fikk Husflidslaget sin første faste vevstove i Thor
Rasmussens lokaler. I parentes kan nevnes at i samme bygget holdt
"Agder" til med redaksjonen, (butikk) og trykkeri. Her ble det
holdt vevkurs som fremdeles ble holdt på dagtid eller ettermiddag og
utover kveldene. Etter første kurset på ettermiddagstid står det å
lese i protokollen at det ikke var så effektivt da mange av elevene
hadde vært på arbeid og var trøtte når de kom på kurs. Men det var nok
et tegn i tiden, de fikk ikke nok elever til kurs på dagtid. Her ble det
også holdt kurs i prydsøm.
Vevkursene kan vel kalles for lagets flaggskip opp gjennom alle år.
Andre kurs har forandret seg med tid og behov.
I 30-åra og under krigen holdt de blandt annet sykurs med tittel
"nytt av gammelt". Kurs i korgfletting, (den gang det ble eksportert
blåbær og tyttebær til England), madrass stopping, bokbinding,
plantefarging, treskjæring og lagging.
Prydsøm var den andre store kursaktiviteten. I mange år hadde
laget dyktige lærere i prydsøm i Gudrun Løvik og Inger Nordeide.
Når vi kommer fram til 50 og 60 tallet finner vi tinnsløyd, peddig og
ryeknytting på kursprogrammet. Til det første kurs i tinnsløyd ble
det hentet lærere utenfra, men så overtok Rolf Smith Sunde. Utstyr
ble kjøpt inn, og kursene ble holdt i den gamle yrkesskolen på Sunde
(kajakk klubben).
I og med det sterke båndet til Mållaget og Leikarringen da laget ble
startet har bunadkurs holdt seg i alle disse årene. Fra å være
mest brukt i folkedans sammenheng, er det nå et plagg til fest og høgtid
for alle. Fra å sy hele bunaden på samme kurset har det i de senere
årene også blitt holdt mindre kurs i sying av skjorte eller vest. Jakke
eller hodeplagg, vase med hvitt skaut til eller vase med kulørt stoff
som kan brukes som den er. Medlemmer fra laget har godt på
lærerkurs i bunadsøm arrangert av Vest-Agder Husflidslag.
Videre nevner vi i fleng, hekling, knipling, hedebo, nuppereller samt
karding, spinning, toving, neverarbeid, makrame, grindvev, lappeteknikk,
quilting, rosemaling, kurs i forskjellige nisser, dukker og bamser samt
olje og akrylmaling, akvarell og kalligrafi. Kanskje noe er glemt, men
laget har lagt stor vekt på å følge med tiden. I alt er det holdt ca 450
kurs med omlag 4000 elver. Det blir et gjennomsnitt på 6 kurs i året som
vel må kalles for jevnt godt arbeid.
Alt fra 1937 har laget fått statstilskudd til kursvirksomheten.
Senere kom midlene via fylkeslaget med fordeling mellom stat og fylke.
Så på 70- tallet kom lov om voksenopplæring, og på 90- tallet ble Norges
Husflidslag egen studieorganisasjon, seinere organisert sammen med andre
"likesinna" organisasjoner.
Laget meldte seg inn i Norges Husflidsforening i 1934, og i
Vest-Agder Husflidslag i 1937, samme året som fylkeslaget ble startet.
I en 20 års periode fra 1937 fikk laget kroner 1000 i statstøtte for
året. I parentes kan nevnes at kontingenten denne perioden var kroner 1
pr. år.
HOLMEN GÅRD
Så tidlig som i 1977 var Kristen Frøyna fra Aust-Agder Husflidslag på
besøk i laget og fortalte om Holmen Gård. En fin gård i Gjerstad i
Aust-Agder som Norges Husflidslag har kjøpt, og som det var meningen å
få i gang et kurssenter.
I dag er vi godt kjent med at de planene gikk godt, men det har vært
mye arbeid for de som har jobbet med dette prosjektet. Mange av
lagets medlemmer har gått på kurs der, og laget har arrangert turer dit.
Ang. "ET STED Å VÆRE" for Flekkefjord Husflidslag:
Fra 1947 hadde Husflidslaget vevstove i Thor Rasmussens lokaler fram til
1961 da disse ble brannherjet. Laget mistet da alt utstyret sitt. Laget
fikk utbetalt forsikringssum, men sto uten lokaler. I 1966 hadde
laget et møtetrom i Rogalandsbanken. Det ble innkjøpt en del
møbler og holdt prydsømkurs og styremøter der. Fra 1968 ble det leid
lokaler hos Asbjørn Tjersland i Nygaten. En del kurs ble holdt der,
bl.a. bunadkurs. Styret gikk i gang og skaffet nye vever, og
det første vevkurset etter brannen kom i gang i 1971 med Sigrid
Nuland som lærer. Disse lokalene føltes snart for små ettersom det
ble mer utstyr og større aktivitet. I 1978 flyttet vevstova over
til den ledige vaktmesterleiligheten i Flekkefjord kommunale bad.
I 1984 etter forhandlinger med kommunen ble det flytting igjen.
Denne gang til tilfluktsrommet under "Liengården". Husflidslaget
bekostet oppussing og kjøpte utstyr for ca kr. 50 000. Tilfluktsrommet
gjør nå tjeneste som Husflidsenter i fredstid. Lokalet er stort og
fungerer bra til så vel vevkurs, andre kurs, møter, utstillinger og
messer en tid framover. Gjennom de første 50 årene arbeidet laget
primært med kursvirksomhet og holdt årsmøtet som sin årlige fest for
medlemmene med årsmøtesaker, foredrag og god bevertning.
I 1958 startet laget det de kalte klippestove i samarbeid med
Flekkefjord Husmorlag. Dette var et tilbud til folk som ville ha hjelp
til å klippe stoff til såvel kjoler, drakter, barneklær
og liknende. Sigrid Olsen som var leder for denne var medlem av
Flekkefjord Husflidslag og holdt kurs i bunadsying i mange år.
Seinere har det blitt mer aktivitet med bl.a. medlemsmøter ca 8
ganger i året, salgsmesser, utstillinger og turer. På medlemsmøtene er
det enten et foredrag, en demonstrasjon eller presentasjon, lotteri og
bevertning samt referater fra styret, fylkeslag og landslag.
Flekkefjord husflidslag var tidlig ute med arbeid rettet mot barn og
unge. Alt midt på 70- tallet hadde laget sitt første juleverksted med ca
70 barn og en del voksne. Enkel julepynt og dekorasjoner ble laget, kakemenner og saft var selvfølgelig følge.
Dette tilbudet holdt laget på med i mange år, og når laget
installerte seg i Liengården var det svært så populært tilbud i en
årrekke. Laget hadde også i mange år en vårtur for barn med familien.
Det ble spikket seljefløyte, laget bjørnemosekoster, stekt pinnebrød,
gått natursti med mer.
Husflidslaget arrangerte ett kurs om "Å lære å bruke kniv".
Kurset var vellykket med Alfred Sand som dyktig lærer, men kanskje ikke
like vellykket økonomisk da voksenopplæringsmidler ikke gikk til kurs
for barn. Kanskje noe å tenke på for Norges Husflidslag.
Med den voksne aktiviteten som laget nå hadde, bestemte de seg på
årsmøtet i 1986 å velge 6 personer til et arbeidsutvalg som skal stå nær
styret å jobbe med avvikling av medlemsmøter, messer og turer. Desse ble
valgt for 2 år om gangen, og rullerer som styret for øvrig. Dette er
medlemmene og styret godt tilfreds med.
Da Flekkefjord Husflidslag i 1984 fikk egne lokaler begynnte også
arbeidet med utstillinger og messer. De første årene var det
utstillinger av bl.a. gamle kjøkkentekstiler, soveromstekstiler og
broderte kaffeduker og løpere. Alt dette ble fotografert og registrert
og er oppbevart på Flekkefjord Museum. Fra å være salgsmesse der
medlemmene produserte varer til laget bare ved å få dekket utgiftene til
materiell, til å være messe der medlemmene produserer og selger sine
egne varer mot å betale 10 % til laget, er en prosess som
har gått over noen år. Lokalene i Liengården ble etter hvert for små til
salgsmesser, og fra 1996 er avholdslokalet leid til dette formålet.
Flere år på slutten av 80-tallet og utover i 90-tallet tok
Husflidslaget mot elever fra Sunde skole i Liengården. Temaet var for
det meste ull og det ble demonstrert karing, spinning, toving og veving.
Sunde vel har lånt lokalet i mange år til juleverksted. Husflidslaget
er med å legge til rette aktiviteter, og Sunde vel tar seg av
bevertning.
Fra 1996 har Flekkefjord Husflidslag avsluttet sesongen om våren med
en"blåtur" for medlemmer og andre interesserte. På disse 8 årene
tilbudet har vart har deltakerne fått mange spennende opplevelser.
Fra 1999 har Husflidslaget hatt samarbeid med Flekkefjord Museum og
Museets venner om julearrangement for barn på dagtid første lørdag eller
søndag i advent. Husflidslaget stiller med de fleste aktiviteter.
Museet tar seg av det tekniske og Museets venner bevertning. Liknende
samarbeid har Husflidslaget hatt nå i mange år ved avviklingen av
Kulturminnedagen og Husflidsdagen.
Norges Husflidslags storsatsing Ringer i vann... markering av
tusenårsskiftet 1999-2000. Vest-Agder Husflidslag var ute i god
tid og hadde sin utstilling (markering) klar til fylkesårsmøtet 20 mars
i 1999 i Mandal. Ustillingen hadde tittel fødsel og dåp og viste
fargerike dåpsplagg fra lang tid tilbake, luer, smykker, kjoler og
kapper. En del av gjenstandene var også fra Flekkefjord. 2 dåpskapper,
bl.a. en fra Flekkefjord Museum, og en i privat eie. Denne
utstillingen var et flott opplegg og ble vist i sjøbodene ved
Flekkefjord Museum i tidsrommet 4 - 7 oktober samme år. Medlemmene av
Husflidslaget stilte med praktisk arbeid, vakt og liknende.
Samtidig var det en utstilling samme sted av åklær, samlet inn i
vestre Vest-Agder. Bakgrunnen for dette var et større arbeid på
fylkesplan i innsamling og registrering av åkler i Vest-Agder som
resulterte i en utstilling på Kristiansand festning høsten 1983. i
den forbindelse kom det inn lite fra vestre del. En ny komitè ble
oppnevnt, og nytt innsamlingsarbeid satt i gang. Elisabeth Gausdal
Grytten fra laget her er med i denne komitèen sammen med Sonja Egenes,
Kvinesdal/Kristiansand og husflidskonsulent Katrine Bringsdal.
Dette skal igjen resultere i en bok om Åklær fra Vest-Agder som vi
gleder oss til.
Flekkefjord Husflidslag har vært representert i Vest-Agder
Husflidslag både med leder og styremedlemmer i mange perioder opp
gjennom årene. Medlemstallet i disse 75 årene har holdt seg ganske
stabilt, pluss/minus 100 stk. Det er en viss prosent av folket som
til en hver tid søker,-----
Nærhet til røttene
nærhet til naturen
glede over skaperevne
glede over godt håndverk, og
glede over mangfold.
For å bruke slagord som Norges Husflidslag har laget til medlemmene
sine.
Styret i jubileumsåret - 2003
Helene Tangvald Larsen - leder
Marit Tomstad - nestleder
Venke Nilsen - sekretær
Astrid Strømland - kasserer
Grethe Nilsen - studieleder
Ledere i Flekkefjord Husflidslags styre 1928 - 2003
Gustav Selstad
1928 - 1934
Gunnvor Ildstad 1935 -
1945
Åsta Eng Jacobsen 1946 - 1949
Sigrid Hovstad
1949 - 1950
Gudrun Løvik
1951 - 1952
Inger Nordeide
1953
Sigrid Olsen
1954 - 1958
Alfred Løvik
1959 - 1964
Inger Nordeide
1965 - 1967
Sara Gausdal
1968 - 1975
Vigdis Prestegård 1976 - 1980
Gerd Myhre
1981 - 1982
Ikke valgt leder
1983
Erik Peersen
1984 - 1986
Vigdis Prestegård 1987 - 1988
Helene Tangvald Larsen 1989 - 1990
Anne Grethe Velund 1991 - 1992
Vigdis Prestegård 1993 -
1998
Elisabeth Gausdal Grytten 1999 - 2001
Helene Tangvald Larsen 2002
August 2003 - Vigdis Prestegård
babysokker til fødeavd.