Festantrekk

Vest Agder  bunaden

FOLKEDRAKT OG BUNAD I VEST-AGDER

Når vi snakker om bunad, tenker vi på det plagget mange av oss har på oss når vi vil pynte oss ekstra. I Norge finnes det mange forskjellige bunader. Bunadene hører hjemme i et bestemt fylke eller på et bestemt sted. Mange av bunadene bygger på gammel klesskikk fra nettopp disse områdene. Før var det nemlig slik at folk fra ulike deler av landet kledde seg ulikt. Både arbeidstøy, helge- og høytidsklær var spesielle for lokalmiljøene. Vi sier at disse gamle draktene hadde lokalt særpreg, og vi kaller dem gjerne for folkedrakter.

Den Vest-Agder-bunaden vi bruker i dag, bygger på folkedrakter fra vårt fylke fra perioden 1830-1870. Folkedraktene ble brukt i bygdene, i byen hadde de fleste tøy som ikke var spesielt for stedet. Fest-, helge- og hverdagstøy hadde mange likhetstrekk i Vest-Agder. Det var helst materialene og tilbehøret som skilte hverdagstøyet fra det  man hadde på til fest.

I de fleste områder ble folkedraktene avløst av motetøy uten lokalt særpreg i tiårene omrking 1900. Fra 1870 gikk folkedrakten gradvis ut av bruk også i Vest-Agder.

Kunnskap om folkedrakttradisjonene i Vest-Agder i perioden 1830 - 1870 kan vi skaffe oss på ulike måter.

Den beste kilden til kunnskap er bevart i draktmateriale. Fotografier kan også gi oss viktig kunnskap om plaggene, og også om hvordan plaggene ble brukt. Tidlig på 1900-tallet ble det også samlet verdifullt materiale gjennom intervjuer med eldre som husket draktskikken mange år tilbake i tid. Dette materiale ble senere nedskrevet av blant annet Sigrun Skar og Anna Grostøl. Vi har også andre skriftlige nedtegnelser om drakttradisjonen.

Arbeidet med Vest-Agder-bunaden startet omkring 1910. Gjennom årenes løp har mange mennesker arbeidet med bunaden. Vest-Agder Husflid har hele tiden vært en svært viktig brikke i dette arbeidet. 

VEST-AGDER HUSFLID

For oss i Vest-Agder Husflid er det viktig å ivareta den lokale drakttradisjonen. Vi syr derfor våre bunader basert på originale snitt, og stoffene vi bruker ligger så nært opp til originale kvaliteter som det er mulig for oss å komme.
Vi vil at du som kunde skal føle deg trygg på at du anskaffer deg en bunad som er historisk riktig og som er tilpasset deg og dine mål gjennom personlig kontakt og høy sømteknisk kvalitet.
Vi har snart 100 års erfaring og høy kompetanse. Vest-Agder Husflid driver kontinuerlig draktforskning, og ønsker stadig å tilføre nye elementer til bunaden.

KVINNEBUNAD
FRA VEST-AGDER

Kvinnebunaden fra Vest-Agder baserer seg på drakter fra perioden 1830-1870. Vest-Agder-Bunaden er variert og har mange kombinasjonsmuligheter. Alle draktdeler kan kombineres fritt med unntak av kombinasjonen stripestakk og brodert forkle.

STAKKER

Til Vest-Agder-bunaden kan man velge mellom tre stakker: stripestakken, plissestakken eller rynkestakken. Alle de tre stakketypene ble brukt av kvinner i Vest-Agder omkring 1850. Stakken har høyt liv, den sitter ikke i livet, men henger noen centimeter over. En vevd sele under snørelivet holder stakken oppe. Selen er festet i stakken med knapper - en bak og to foran. Bak går stakken opp i en spiss der knappen sitter. Stakkene er side, men ikke sidere enn at man lett kan bevege seg i dem.

STRIPESTAKK

Stripestakken er i tykt sort ullstoff med tynne striper. Man kan i dag velge mellom tre ulike fargekombinasjoner.

Fra gammelt av hadde stripene forskjellige farger. Kvinnene vevde selv slik de syntes det ble penest. Stripestakken var en høytids- og feststakk for de unge kvinnene, men gifte kvinner brukte den også ved mindre høytidelige anledninger. Stripestakken kunne også brukes som brudestakk. Kvinnene kunne ha flere stripestakker til forskjellig bruk.

PLISSÉSTAKK

Plisséstakken er i sort ullstoff. Stakkestoffet er lagt i små folder som er presset slik at de tåler både fukt, press og slitasje. Foran har stakken et glatt forstykke. Nederst på stakken er det påsydde bånd. Man kan i dag velge mellom fire ulike båndkombinasjoner.

De fine lagde stakkene ble opprinnelig brukt til fest for de som hadde råd til å skaffe seg en slik stakk. Stakkene ble brukt som brudestakker og ellers til høytidelige anledninger som barnedåp, gravøl og nattverd. Jenter hadde også slike stakker.

RYNKESTAKK

Rynkestakken er i sort ullstoff. I livet er stakkestoffet lagt i små runde rynker. Langs nedre kant er det påsydde bånd, og man kan i dag velge mellom tre ulike kombinasjonsmuligheter.

Omkring 1850 var rynkestakken høytidsstakken, men den kunne også brukes til helg og hverdags.

UNDERSTAKK

Til alle stakkene brukes det understakk. Understakken er i tykk bomull med røde  og hvite striper. Understakken er rynket i livet, den har splitt i siden og knytebånd.

SELE

Stakken holdes oppe av en vevd sele som festes i stakken med knapper, en bak og to foran. Man kan velge mellom håndvevd og maskinvevd sele.

Omkring 1850 brukte kvinnene alltid understakk. Det het at denne stakken skulle være så pent sydd at den kunne vises frem til hvem som helst. Når en gikk ute i skog og lyng trakk en nemlig ytterstakken opp slik at den ikke skulle slites. Om vinteren var det vanlig å ha flere stakker utenpå hverandre for å holde kulda ute. Det heter om ei jente fra Gyland at hun hadde sju stakker over hverandre ei gang hun skulle til kirke. 

Midt på 1800-tallet ble livene sydd i hjemmevevde
ullstoffer eller i fine utenlandske kjøpestoffer som
damask og kalemank.

               SNØRELIV

Snørelivet er i dag i rødt, grønt eller sort ullstoff, ulldamask eller klede. All farger og kvaliteter kan brukes til de tre ulike stakkene.

Snørelivet er høyt skåret i ryggen, med midtsøm og to skrådde sidesømmer som ender opp i en "klauv". Langs fremre kant er det en bise i rødt, grønt eller sort.

Foran på snørelivet tres et snørebånd i sølv gjennom ti eller tolv sølvmaljer. Velger man ti maljer, kan det sys på en sølvhekte nederst.

Trøya var en naturlig og selvsagt del av kvinnedrakten midt på 1800-tallet. Skulle man kle seg opp skikkelig, hadde man trøye på.

       TRØYE

Trøya er i sort ullstoff, ulldamask eller klede. Ermene er rynket eller foldelagt på skuldrene og smalner av ved håndleddet. Ermene har brede mansjetter. Man kan i dag velge mellom tre ulike mansjettvarianter. Trøya følger fasongen til snørelivet. I likhet med snørelivet har også trøya en "klauv" bak. Når trøya er på skal trøyeklauven ligge rett ovenfor klauven på snørelivet slik at begge er synlige. Foran lukkes trøya med ei sølvhekte langs den nedre kanten.

SKJORTER

Skjorta er sydd i hvit lin eller bomull og har hvitsømsbroderi på skulderstykker, mansjetter og krage. På forstykket har den halssplitt med hullsøm. Det er to knapphull i mansjettene og i kragen, her festes mansjettknapper og halsknapp i sølv. En hjertesprette eller sprode og en stor gravert eller filigranssølje festes i hullsømmen. Kragen brettes ned, og mansjettene skal stikke fram under trøya slik at broderiene er synlige.

Man kan velge mellom to skjorter: enkel skjorte og brudeskjorte. Den siste har mer broderi enn den første. Begge skjortene er like i fasongen

SJAL

Til Vest-Agder-bunaden brukes det i dag ulike typer sjal : store eller mindre sorte ullsjal, ullgarnsbroderte sjal og store mønstrete wienersjal i ulike farger. Alle de broderte sjalene er i sorte frynser. Det er ulike broderier og størrelser å velge mellom. Noen av sjalene er trekantede og andre er firkantede med glede- og sorgside. Alle de broderte sjalene er kopier av gamle sjal fra fylket.

LØSLOMME

Løslomma er i sort ullstoff. Den er kantet med røde, sorte eller grønne bånd eller småmønstret bomullstoff. Den har ullgarnsbroderi i forskjellige farger hentet fra gamle løslommer funnet i distriktet. Mønsteret på lomma er uavhengig av sjal- og forklemønster. Lomma hektes i stakkekanten med en lommekrok i sølv eller messing. Den skal henge på venstre side, halvveis under forkledet.

Til Vest-Agder-bunaden brukes det i dag ulike forklær: småmønstrete bomullsforklær, sort ullforkle med ullgarnsbroderi (med unntak av stripestakk), silkedamaskforkle i rødt/sort eller grønt/sort, hvitt linforkle med hullfall nederst og sort forkle i ulldamask. Forklærne er rynket eller lagt i små folder i livet, og festes på stakken på stakkeknappene.

Opprinnelig brukte kvinnene fine forklær til fest. Til hverdags gikk de uten forkle, eller med et enkelt forkle, for eksempel av grov lin, for ikke å skitne stakken. Forklærne ulike kvaliteter som ull, silke, lin og bomull, og de var sydd av hjemmevevde stoffer eller av fine utenlandske stoffer. Forklærne kunne være ensfargede elle mønstrede.

 Det er ikke funnet ullgarnsbroderte forklær fra 1800-tallets Vest-Agder, men intervjuer som ble gjort tidlig på 1900-tallet forteller om slike forklær. På bakgrunn av disse intervjuene ble det laget broderte forklær på 1940-1950-tallet. Sjalmønster ble da overført til forklær slik at forkle og sjal skulle passe sammen.

 
HODEPLAGG

Hodeplagget til Vest-Agder-bunaden er en valk. Valk er en fellesbetegnelse for hodeplaggene vase for gifte kvinner og rult for ugifte kvinner. Småjenter bruker ikke rult, men kan ha vevd hårbånd i flettene.

MANNSBUNAD FRA VEST-AGDER

Mannsbunaden fra Vest-Agder bygger på materiale fra 1800-tallet. Det var skredder Joh. Abrahamsen i Mandal som utarbeidet bunaden på 1950-tallet.

Mannsbunaden fra Vest-Agder har trøye i sort ullstoff med grønn krage og nedbrettede slag. Mansjettene er grønne og har tre sølvknapper. Trøya skal ikke kneppes igjen. Buksa til bunaden er ei knebukse eller langbukse i samme stoff som trøya. Selene har doble lærreimer som festes i knapper i bukselinningen.
Vesten er i stripemønstret ullstoff på sort bunn. Ryggen er av lin  og har spensel. Skjorta er i hvit lin eller bomull med enkelt broder på mansjetter og krage. I halsen har skjorta splitt med hullsøm.
Til mannsbunaden brukes en lavpullet sort filthatt med bånd og sorte skinnsko med lav hæl. Sokkene er mønsterstrikket i hvitt ullgarn og holdes oppe av flerfargede sokkebånd. Man kan også bruke kniv med slire som festes på buksa og et lommeur i sølv i vestelommen. I halsen knyttes gjerne et silkeskjerf.
Sølvet består av en stor dobbel halsknapp og sprode i halsen, store mansjettknapper, buksespenne og 35 sølvknapper til trøye, vest og nikkers.

BRUDEDRAKT MED KRONE

Kvinner som står brud i Vest-Agder-bunad bruker plissé- eller rynkestakk sammen med hvitt linforkle. Det anbefales å bruke trøye til bunaden, gjerne ei damask trøye. Hos Vest-Agder Husflid kan du leie en kopi av fylkets eneste bevarte sølvkrone. Den originale brudekrona ble laget omkring 1800.

Når jentene sto brud i Vest-Agder omkring 1850, brukte de fleste plissé- eller rynkestakk, men stripestakk ble også brukt. Over stakken hadde bruden et hvitt forkle, og hun hadde alltid trøye på. på hodet hadde hun ei reisle, en overdådig pyntet vase med fjær, perler, kniplinger og lignende. Over armen hadde bruden et stort silketørkle i stedet for våre dagers brudebukett. Brudedrakten var ny og flott til bryllupet - det fineste familien kunne fremskaffe. klærne ble senere brukt til fest og høytid.

Barnebunadene er en forminsket utgave av kvinne- og mannsbunaden. Barnebunadene fås i størrelsene 2, 4, 6, 8, 10 og 12 år.

I Vest-Agder er det ikke funnet bevarte barnedrakter. Gamle fotografier og tekster kan derimot fortelle oss at barn på 6-7 år gikk kledd som de voksne.

Drakten er en rekonstruksjon av en drakt fra 1810, eid av Marthe Toresdatter Holmegård fra Holum. Marthe sto brud i drakten da hun ble gift til Neset i Laudal. Drakten ble senere brukt til fest og høytid. Det er bevart flere liknende plagg i Vest-Agder.

Stakk og trøye er sydd i glanset ulldamask. Stoffet er en kopi av 1700-tallsdamask. Stakkelinningen har bånd i silke og stakkens nedre kant er sydd av fløyel med påsydde silkebånd og foret strie. Nederst på trøyeermene er det en sort fløyelskant med påsydd ripsvevd blomsterbånd. Forkledet er i håndtrykt, hvitt bomullsstoff med brunt blomstertrykk. Forkledet skal være like langt som stakken. Understakken er i brunt bomullsstoff med blomstertrykk i beige, rødt og brunt.

Snørelivet er i silke. Livet er høyt, slik empiremotens idealer var. Til drakten brukes en serk i grovt linstoff med lange mansjetter og høy krage. kragen skal brettes ned.

Det hører 9 sølvmaljer og et kort snørebånd i sølv til snørelivet. Den store sølja er ei hjertesølje med forgylte lauv eller sølvlauv. I halsen brukes filigranshalsknapp og hjertesprette eller sprode. Det brukes filgransknapper til mansjetter og små molteknapper til stakken. Alt er i oksidert sølv.

Drakten er håndsydd og selges som hel drakt.