Vigdis Prestegaard

  til forsiden        

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Historisk tilbakeblikk

75år

1928  -  2003

 "Før i tida" som vi seier, langt tilbake, var folk nødt til å klare seg sjøl både med klær og annet utstyr. Det var utstyr både ute og inne som folk måtte lage. Kunnskapene gjekk i arv fra generasjon til generasjon. Men så tok industrien over mange av produksjonene og godt var vel det, for en slapp mye av slitet og varene ble billigere. Men samtidig begynte de gamle fine husflidteknikkene å gå i glemmeboka.  Det var kanskje denne utviklingen som ga opptakten til at Mållaget i Flekkefjord i 1928 tok kontakt med Christiansand Husflidforening for å skaffe lærer til et kurs i veving.  Lærer ble Anna Homme.

Som et resultat av dette vevkurset ble Flekkefjord Husflidslag startet 20 juni samme år.  Gustav Selstad ble første formann. Med seg i styret fikk han: Ingvald Seland, Gunnvor Ildstad, Lina Drangsholt og Serena Seland. 

I de første årene arrangerte laget vevkurs og sykurs. Disse var på dagtid og strakk seg over to til tre mnd. Lærere ble gjerne skaffet utenbys fra. Disse, ser det ut til fra protokollen, er det en vil kalle vandrelærere.  De reiste rundt og holdt kurs på to - tre mnd. på hver plass i distriktet.  Flekkefjord Husflidslag ga også tilskudd til vevkurs i de nærmeste kommunene. Den første tida hadde vevkursene en omflakkende tilværelse, men mange kurs ble holdt i Anzehuset og Bondeheimen der de fikk gratis lokaler pga. det nære samarbeidet mellom Mållaget og Husflidslaget.

I 1947 fikk Husflidslaget sin første faste vevstove i Thor Rasmussens lokaler. I parentes kan nevnes at i samme bygget holdt "Agder" til med redaksjonen, (butikk) og trykkeri.  Her ble det holdt vevkurs som fremdeles ble holdt på dagtid eller ettermiddag og utover kveldene.  Etter første kurset på ettermiddagstid står det å lese i protokollen at det ikke var så effektivt da mange av elevene hadde vært på arbeid og var trøtte når de kom på kurs. Men det var nok et tegn i tiden, de fikk ikke nok elever til kurs på dagtid. Her ble det også holdt kurs i prydsøm.

Vevkursene kan vel kalles for lagets flaggskip opp gjennom alle år. Andre kurs har forandret seg med tid og behov.

I 30-åra og under krigen holdt de blandt annet sykurs med tittel "nytt av gammelt". Kurs i korgfletting, (den gang det ble eksportert blåbær og tyttebær til England), madrass stopping, bokbinding, plantefarging, treskjæring og lagging. 

Prydsøm var den andre store kursaktiviteten.  I mange år hadde laget dyktige lærere i prydsøm i Gudrun Løvik og Inger Nordeide. 

Når vi kommer fram til 50 og 60 tallet finner vi tinnsløyd, peddig og ryeknytting på kursprogrammet.  Til det første kurs i tinnsløyd ble det hentet lærere utenfra, men så overtok Rolf Smith Sunde.  Utstyr ble kjøpt inn, og kursene ble holdt i den gamle yrkesskolen på Sunde (kajakk klubben).

I og med det sterke båndet til Mållaget og Leikarringen da laget ble startet har bunadkurs holdt seg i alle disse årene.  Fra å være mest brukt i folkedans sammenheng, er det nå et plagg til fest og høgtid for alle. Fra å sy hele bunaden på samme kurset har det i de senere årene også blitt holdt mindre kurs i sying av skjorte eller vest. Jakke eller hodeplagg, vase med hvitt skaut til eller vase med kulørt stoff som kan brukes som den er.  Medlemmer fra laget har godt på lærerkurs i bunadsøm arrangert av Vest-Agder Husflidslag.

Videre nevner vi i fleng, hekling, knipling, hedebo, nuppereller samt karding, spinning, toving, neverarbeid, makrame, grindvev, lappeteknikk, quilting, rosemaling, kurs i forskjellige nisser, dukker og bamser samt olje og akrylmaling, akvarell og kalligrafi. Kanskje noe er glemt, men laget har lagt stor vekt på å følge med tiden. I alt er det holdt ca 450 kurs med omlag 4000 elver. Det blir et gjennomsnitt på 6 kurs i året som vel må kalles for jevnt godt arbeid.

Alt fra 1937 har laget fått statstilskudd til kursvirksomheten.  Senere kom midlene via fylkeslaget med fordeling mellom stat og fylke.  Så på 70- tallet kom lov om voksenopplæring, og på 90- tallet ble Norges Husflidslag egen studieorganisasjon, seinere organisert sammen med andre "likesinna" organisasjoner.

Laget meldte seg inn i Norges Husflidsforening i 1934, og i Vest-Agder Husflidslag i 1937, samme året som fylkeslaget ble startet.  I en 20 års periode fra 1937 fikk laget kroner 1000 i statstøtte for året. I parentes kan nevnes at kontingenten denne perioden var kroner 1 pr. år. 

HOLMEN GÅRD
Så tidlig som i 1977 var Kristen Frøyna fra Aust-Agder Husflidslag på besøk i laget og fortalte om Holmen Gård.  En fin gård i Gjerstad i Aust-Agder som Norges Husflidslag har kjøpt, og som det var meningen å få i gang et kurssenter.

I dag er vi godt kjent med at de planene gikk godt, men det har vært mye arbeid for de som har jobbet med dette prosjektet.  Mange av lagets medlemmer har gått på kurs der, og laget har arrangert turer dit.

Ang. "ET STED Å VÆRE" for Flekkefjord Husflidslag:
Fra 1947 hadde Husflidslaget vevstove i Thor Rasmussens lokaler fram til 1961 da disse ble brannherjet. Laget mistet da alt utstyret sitt. Laget fikk utbetalt forsikringssum, men sto uten lokaler.  I 1966 hadde laget et møtetrom i Rogalandsbanken.  Det ble innkjøpt en del møbler og holdt prydsømkurs og styremøter der. Fra 1968 ble det leid lokaler hos Asbjørn Tjersland i Nygaten.  En del kurs ble holdt der, bl.a. bunadkurs.  Styret gikk i  gang og skaffet nye vever, og det første vevkurset etter brannen kom i  gang i 1971 med Sigrid Nuland som lærer.  Disse lokalene føltes snart for små ettersom det ble mer utstyr og større aktivitet.  I 1978 flyttet vevstova over til den ledige vaktmesterleiligheten i Flekkefjord kommunale bad.  I 1984 etter forhandlinger med kommunen ble det flytting igjen.  Denne gang til tilfluktsrommet under "Liengården". Husflidslaget bekostet oppussing og kjøpte utstyr for ca kr. 50 000. Tilfluktsrommet gjør nå tjeneste som Husflidsenter i fredstid.  Lokalet er stort og fungerer bra til så vel vevkurs, andre kurs, møter, utstillinger og messer en tid framover. Gjennom de første 50 årene arbeidet laget primært med kursvirksomhet og holdt årsmøtet som sin årlige fest for medlemmene med årsmøtesaker, foredrag og god bevertning.

I 1958 startet laget det de kalte klippestove i samarbeid med Flekkefjord Husmorlag. Dette var et tilbud til folk som ville ha hjelp til å klippe stoff til såvel kjoler, drakter, barneklær og liknende.  Sigrid Olsen som var leder for denne var medlem av Flekkefjord Husflidslag og holdt kurs i bunadsying i mange år.

Seinere har det blitt mer aktivitet med bl.a. medlemsmøter ca 8 ganger i året, salgsmesser, utstillinger og turer. På medlemsmøtene er det enten et foredrag, en demonstrasjon eller presentasjon, lotteri og bevertning samt referater fra styret, fylkeslag og landslag.

Flekkefjord husflidslag var tidlig ute med arbeid rettet mot barn og unge. Alt midt på 70- tallet hadde laget sitt første juleverksted med ca 70 barn og en del voksne. Enkel julepynt og dekorasjoner ble laget,  kakemenner og saft var selvfølgelig følge.

Dette tilbudet holdt laget på med i mange år, og når laget installerte seg i Liengården var det svært så populært tilbud i en årrekke. Laget hadde også i mange år en vårtur for barn med familien.  Det ble spikket seljefløyte, laget bjørnemosekoster, stekt pinnebrød, gått natursti med mer.

Husflidslaget arrangerte ett kurs om "Å lære å bruke kniv".  Kurset var vellykket med Alfred Sand som dyktig lærer, men kanskje ikke like vellykket økonomisk da voksenopplæringsmidler ikke gikk til kurs for barn.  Kanskje noe å tenke på for Norges Husflidslag.

Med den voksne aktiviteten som laget nå hadde, bestemte de seg på årsmøtet i 1986 å velge 6 personer til et arbeidsutvalg som skal stå nær styret å jobbe med avvikling av medlemsmøter, messer og turer. Desse ble valgt for 2 år om gangen, og rullerer som styret for øvrig. Dette er medlemmene og styret godt tilfreds med.

Da Flekkefjord Husflidslag i 1984 fikk egne lokaler begynnte også arbeidet med utstillinger og messer. De første årene var det utstillinger av bl.a. gamle kjøkkentekstiler, soveromstekstiler og broderte kaffeduker og løpere. Alt dette ble fotografert og registrert og er oppbevart på Flekkefjord Museum.  Fra å være salgsmesse der medlemmene produserte varer til laget bare ved å få dekket utgiftene til materiell, til å være messe der medlemmene produserer og selger sine egne varer mot å betale 10 % til laget, er en prosess som har gått over noen år. Lokalene i Liengården ble etter hvert for små til salgsmesser, og fra 1996 er avholdslokalet leid til dette formålet.

Flere år på slutten av 80-tallet og utover i 90-tallet tok Husflidslaget mot elever fra Sunde skole i Liengården. Temaet var for det meste ull og det ble demonstrert karing, spinning, toving og veving.

Sunde vel har lånt lokalet i mange år til juleverksted. Husflidslaget er med å legge til rette aktiviteter, og Sunde vel tar seg av bevertning.

Fra 1996 har Flekkefjord Husflidslag avsluttet sesongen om våren med en"blåtur" for medlemmer og andre interesserte. På disse 8 årene tilbudet har vart har deltakerne fått mange spennende opplevelser.

Fra 1999 har Husflidslaget hatt samarbeid med Flekkefjord Museum og Museets venner om julearrangement for barn på dagtid første lørdag eller søndag i advent.  Husflidslaget stiller med de fleste aktiviteter.  Museet tar seg av det tekniske og Museets venner bevertning. Liknende samarbeid har Husflidslaget hatt nå i mange år ved avviklingen av Kulturminnedagen og Husflidsdagen.

Norges Husflidslags storsatsing Ringer i vann... markering av tusenårsskiftet 1999-2000.  Vest-Agder Husflidslag var ute i god tid og hadde sin utstilling (markering) klar til fylkesårsmøtet 20 mars i 1999 i Mandal. Ustillingen hadde tittel fødsel og dåp og viste fargerike dåpsplagg fra lang tid tilbake, luer, smykker, kjoler og kapper. En del av gjenstandene var også fra Flekkefjord. 2 dåpskapper, bl.a. en fra Flekkefjord Museum, og en i privat eie.  Denne utstillingen var et flott opplegg og ble vist i sjøbodene ved Flekkefjord Museum i tidsrommet 4 - 7 oktober samme år. Medlemmene av Husflidslaget stilte med praktisk arbeid, vakt og liknende.

Samtidig var det en utstilling samme sted av åklær, samlet inn i vestre Vest-Agder.  Bakgrunnen for dette var et større arbeid på fylkesplan i innsamling og registrering av åkler i Vest-Agder som resulterte i en utstilling på Kristiansand festning høsten 1983.  i den forbindelse kom det inn lite fra vestre del.  En ny komitè ble oppnevnt, og nytt innsamlingsarbeid satt i gang.  Elisabeth Gausdal Grytten fra laget her er med i denne komitèen sammen med Sonja Egenes, Kvinesdal/Kristiansand og husflidskonsulent Katrine Bringsdal.  Dette skal igjen resultere i en bok om Åklær fra Vest-Agder som vi gleder oss til.

Flekkefjord Husflidslag har vært representert i Vest-Agder Husflidslag både med leder og styremedlemmer i mange perioder opp gjennom årene.  Medlemstallet i disse 75 årene har holdt seg ganske stabilt, pluss/minus 100 stk.  Det er en viss prosent av folket som til en hver tid søker,-----
Nærhet til røttene
nærhet til naturen
glede over skaperevne
glede over godt håndverk, og
glede over mangfold.
For å bruke slagord som Norges Husflidslag har laget til medlemmene sine.

Styret i jubileumsåret - 2003
Helene Tangvald Larsen - leder
Marit Tomstad - nestleder
Venke Nilsen - sekretær
Astrid Strømland - kasserer
Grethe Nilsen - studieleder

Ledere i Flekkefjord Husflidslags styre 1928 - 2003
Gustav Selstad           1928 - 1934
Gunnvor Ildstad         1935 - 1945
Åsta Eng Jacobsen     1946 - 1949
Sigrid Hovstad           1949 - 1950
Gudrun Løvik             1951 - 1952
Inger Nordeide           1953
Sigrid Olsen                1954 - 1958
Alfred Løvik               1959 - 1964
Inger Nordeide           1965 - 1967
Sara Gausdal              1968 - 1975
Vigdis Prestegård        1976 - 1980
Gerd Myhre                1981 - 1982
Ikke valgt leder           1983
Erik Peersen               1984 - 1986
Vigdis Prestegård        1987 - 1988
Helene Tangvald Larsen  1989 - 1990
Anne Grethe Velund     1991 - 1992
Vigdis Prestegård         1993 - 1998
Elisabeth Gausdal Grytten 1999 - 2001
Helene Tangvald Larsen    2002

August 2003 - Vigdis Prestegård  
 

FLEKKEFJORD HUSFLIDSLAG 80 ÅR

1928 - 2008

 

 

Aktiviteten i Flekkefjord Husflidslag dei siste fem åra.

Medlemstalet har holde seg stabilt, ein liten nedgang frå 63 stk i 2003 til 56 stk i 2007. Når det gjeld kurs, har styret vore kreative og sett opp kurs i mange forskellige emne. Generelt har det vore nedgang over heile landet på kursaktiviteten, så alle kurs som var sett opp har ikkje kome i gang. På dei siste 5 åra har laget gjennomført 17 kurs pluss vevring sammenhengande.

 

Emne:

Bunadkurs  1 stk.

Lappeteknikk  8 stk.

Filtekurs  1 stk.

Nunofilting  1 stk.

Bli venn med symaskinen  2 stk.

Kalligrafi  1 stk.  

Pilfletting  3 stk.

Av demonstrasjoner på medlemsmøter og strikkekafe-kvelder kan nevnast. Fletting av sete , Jærkrakk, v/ Christen Christensen to gonger. Knipling, innramming av bilder, gjennbruk av dongeri, rett påkledning av bunaden. Jule og påskedekorasjoner, filting, "vi lager nålepute", fletting av siv. Stell av linduker og bretting av servietter. Annemor Sundbø om den nye strikkeboka og demonstrasjon av trollstrikk. Bruk av strikkemaskin. Billedkunstner Tove Bjørge Jensen presenterte arbeidsteknikkane sine, og Rauma viste nye modeller og garn. Kvart år har vi hadt godt samarbeid med Flekkefjord Hagelag på julemøtene.

På juleverkstedet for barn første lørdag i advent har laget hadt årleg samarbeid med Flekkefjord Museum på Sjøbuene. Laget har også markert Husflidsdagen   i samarbeid med museet.  Har hadt demonstrasjon i gågata på arrangement av Miljøheimevernet ( Blekkulf ) og vore i Rauli Barnehage og lært ungane å laga Bjørnemosekoster.

Dei to siste åra har det vært arrangert Kystkulturuke etter initiativ fra Husflidslaget v/Elisabeth Grytten. Arbeidsgruppe for dette arrangementet har vore: Kulturkontoret Thorhild Svege. Flekkefjord Historielag v/ Ragnhild Skarstein Larsen og Flekkefjord Husflidslag v/ Elisabeth Gausdal Grytten. I 2006 hadde Husflidslaget opplegget for ein av kveldane med tema tauverk og reperbane.  I 2007 var temaet for kvelden til Husflidslaget - Båt - foredrag og film om båtbygging og båtmotoren (Marna Motor)

Arbeidsåret blir ofte avslutta med ein BLÅTUR. Stader som er besøkt - - - -

Cafe 4 årstider i Spangreid. - - -  Søya Gard i Gjesdal, - - - Fruenes Hus på Hidra, - - -Torvløbakkan Gard i Fjotland.  På ein søndagstur til Jæren besøkte laget Vind Keramikk, Rønnaug Tunheim med sin egendesigna strikkekolleksjon m/ utsalg og Linloftet på Herikstad. Avslutta med middag på Njågarden ved Bryne.

Salgsmesse der medlemmene får presentere og selge produkta sine har det vore to av . I 2005 og i 2007 i Bankkjelleren.

Frå 2005 har laget hadt si eiga heimeside. Den er laga av og blir oppdatert av Elisabeth Gausdal Grytten. Der finnes det informasjon bl.a historisk oversikt, om styret, møter og kurs, medlemsfordeler og flotte bilder om arbeidet i laget. Mulighet for medlemmene og selge sine eigne produkt. Link til Norges Husflidslag

Laget har deltatt på medarbeidersamlinger i regi av Vest Agder Husflidslag, og på alle årsmøter i Fylkeslaget . I 2006 var Helene Tangvald Larsen utsending til Landsmøtet i Norges Husflidslag i Sarpsborg

Etter denne oppsummeringa av åra frå laget var 75 år til nå 80 år ser det ut til att det lever opp til visjonane til Norges Husflidslag.

VISJON

Det skal være mulig for alle som bor i Norge å oppleve gleden ved å skape og bruke gjenstander med røtter i folkelig tradisjon.

Ledere i denne perioden .

Helene T angvald Larsen  2002 --2003

Reidun Suntjønn Ulland  2004 --  2006

Helene Tangvald Larsen  2007 -- 2008

Styret i jubileumsåret:  Helene T Larsen - leder,  Reidun S. Ulland - nestleder,  Nicole Thele - sekretær,  Astri Strømland - kasserer  Ellen Thunestvedt, - studieleder

 

Seland, mars 2008

Vigdis Prestegård

babysokker til fødeavd.

foto Agder